Sms analyse

Petra skriver «Taco i 7 tiene:))» Dette er en informativ melding hun bruker smiley som viser at hun gleder seg, og at dette blir gøy. Hun skriver objektivt. Hun kunne feks. Skrevet «Vil du komme på taco hos meg klokken 7, hilsen Petra» Da hadde hun brukt subjekt, verbal og tidsverbal.
Hun bruker ingen hilsningsritual, men med smiley blir meldingen mer fullverdig.

«Hei hei! Fint viss dokke hadde gadda å sett øve dei pengane for bildet:) sga snart henta de å eg he kje nok t å legga ud :p snakkes! :)»
Denne meldingene er først å fremst skrevet på dialekt. Det er en informativ melding, for avsenderen informerer og spør om noe. Hun bruker også subjekt, verbal og tidsverbal. Hilsningsritualet er «snakkes!:)» og «Hei hei!» Hun bruker smiley, for å virke glad i meldingene.

fornorskning og nasjonalbygging

Nasjonsbyggingen på 1800-tallet handlet blant annet om å “fornorske” minoriteter som kvener og samer.

Oppgave A)  Hvem var kvenene? Kan du finne likheter mellom samene og kvenene?

Oppgave B) Er skolehistorien fra 1800-tallet og fram til 1960 en historie om undertrykking av minoriteter? Les flg artikkel om dette. Hvorfor er språklig undertrykking av minoriteter et så vanlig fenomen i mange land?

Oppgave C) Hvilket syn kommer fram på samisk identitet og kultur i dette regjeringsdokumentet?



A) Kvenene er en norsk minoritet som har vandret fra Nord-Finland og Nord-Sverige til Nord-Norge i løpet av flere hundre år. De fleste kvenene kom på 1700 og 1800- tallet og hadde ofte en jordbruks bakgrunn. Kvenene er alle med finsk språk og kulturbakgrunn og deres etterfølgere som har kommet til Norge før 1945. Det anslås at det finnes ca 10000-15000 tusen kvener i Norge i dag.

Kvener og samer har en del likheter. Begge minoritetene er mest kjent for å bu i nord – Norge. De har egne språk kvens og samisk, som blir praktisert i tillegg til det norske språk. Begge har egne nasjonaldrakter som de bruker ved festlige anledninger. De har begge tilpasset seg miljøer som er påvirket av en flerkulturell mangfoldighet. De har også blitt trakassert og de norske prøvde å intrigere samene og kvenene inn i det norske samfunn, med for eksempel at de kun skulle snakke norsk.

B) Ja, skolehistorien fra 1800-tallet og fram til 1960 er en historie om undertrykking av minoriteter, fordi de ikke fikk lov å snakke/skrive sitt eget morsmål, minoritetene ble tvunget til å lære norsk. Dette har satt sine spor ved at flere eldre samer knapt kan lese eller skrive samisk eller norsk. Det fantes ingen skoler til disse minoritetene. Språklig undertrykking av minoriteter er et vanlig fenomen i mange land fordi landa frykter overtakelse av egen nasjon.  

C) Det som kommer frem er at den samiske indentiteten er i endring. Det kommer også frem at det er viktig med egen identitet, men mangen velger å gå vekk fra de samiske tradisjonene.

En nesten pinlig affære

”en nesten pinlig affære” er en novelle skrevet av Johan Harstad. Novellen er hentet fra novellesamlingen” herfra blir vi bare eldre” som han skrev i 2001. En nesten pinlig affære er en kort, skildrende tekst om en gutt og hans tanker og opplevelser. Han tenker tilbake og les et utdrag i dagboken sin, der han beskriv hvordan de mobbet. Han skriv om hvordan de slår og ødelegger den nye gutten i klassen. Han beskriver detaljer om hvordan de banka livsskiten ut av han. Gutten gjorde aldri motstand, han tillot å bli slått, han sa aldri noe til noen. Novella avslutter med:  
 ”Først etter at filmen på tv er slutt, og jeg er på vei til sengs, våger jeg å huske det, hvordan jeg ble vant med smaken av blod, at jeg mistet en tann på grunn av dem, at de ventet på meg ved den gamle fabrikken, hvorfor jeg aldri sa noe, hvorfor jeg til slutt måtte juge, for meg selv, innerst inne.” Her får novella en ny vending. Vi får vita at han ikke var mobberen allikevel, han var offeret.

Kommentar av form og innhold i dikt

Til ungdommen

Til ungdommen er et dikt skrevet av Nordahl Grieg. Han er mest kjent som forfatter av motstandsdikt og kamplyrikk under den tyske okkupasjonen. Det kan vi se i diktet til ungdommen som er skrevet i 1946. Det er et dikt rettet til ungdommen spesielt, han vil at ungdommen skal bryte ut av mønsteret å få slutt på krigen og elendigheten. Han vil ikke at de skal kjempe med våpen, men med ”troen på livet vårt, menneskets verd.” Han skriv senere i diktet ” skaper vi menneskeverd, skaper vi fred.” Som jeg vil si er budskapet.

Aust-Vågøy

Aust- Vågøy er et dikt skrevet av Inger Hagerup i mars 1941. Dette er et kampdikt med enderim. Hun skriv om ”de” som er tyskerne, og ”oss”, noe som er vanlig for dikt fra krigen. Hun skriv om alt det fæle tyskerne gjorde mot ”oss”. I siste strofe skriv hun ”Å, døde kamerater, de kuer aldri oss” Jeg tror hun har et håp. Mangen har dødd, men hun vil ikke gi seg.

Det er ingen hverdag mer

”Det er ingen hverdag mer” er et dikt av Gunvor Hofmo skrevet i 1946. Hele diktet skaper en uhyggelig stemning. Vi kan se at det er en dame som ikke har det godt som skriv. Ved og bare se på tittelen få vi innblikk i at dette er et uhyggelig dikt. Hun skriv også ” Det er bare stumme skrik, det er bare sorte lik” Når vi vet litt om historien hennes, kan vi forstå hvorfor hun er så trist. Hun hadde nemlig ei jødisk venninne som døde under den andre verdenskrigen. Hun slet med depresjoner, angst og ensomhet etter det.  Det er nok derfor hun sier at det ikke er noen hverdag mer, hun har ingenting å leve for. Hun skriv ”Gud, hvis du ennå ser” dette viser at hun er i tvil om det er noen Gud. Etter alt som har skjedd har hun mistet troen på at det er en Gud.  Dette er et modernistisk dikt, mye på grunn av stemningen i diktet.

1.Hvilke synspunkter kommer Arnulf Øverland med i denne teksten?

2.Hvilket syn har han på kristendommen?

3.Hvilke argumenter har han?

4.Kommenter teksten retorisk

5.Hvordan vurderer du påstandene til Øverland?

Den 10ende landeplage

Modernisme

Modernisme - litteratur

"Modernisme er et brudd med det etablerte, tradisjonelle uttrykk i kunsten, en retning, en bevegelse i kunst og litteratur som blant annet ved å eksperimentere med den kunstneriske formen legger vekt på å være i pakt med det aller nyeste i tiden"

I følge store norske leksikon brukes modernisme i litteraturkritikk og litteraturhistorie i forskjellige betydninger. Begrepet kan bestemmes:

*Sosiologisk (ny måte å bruke materialet på, resultat av samfunnsendringene)

*Ideologisk (som avvisning av en vanskelig virkelighet)

Begrepet brukes delvis om diktning som uttrykker en mer moderne tid. Brudd på det tradisjonelle. Diktingen kan skildre storbyliv, industrialisme, teknikk, kommunikasjon og andre spesielle moderne fenomener. 

Modernisme - bildekunst

Bildekunsten på den tiden var særlig preget av ekspresjonisme og surrealisme. Edward Munch ble en verdenskjent maler med sine ekspresjonistiske malerier og trykkerier. Hvert bilde skulle uttrykke en følelse, og mange kjenner bildet ”Skrik”, som nettopp uttrykker følelsen av angst og redsel. Det ble også brukt sterke farger.

Filmen festen

Filmen festen er en dansk dogmefilm, her kan du se trailer

a) på hvilken måte kan man si at "Festen" har en form som minner om eventyret?
I filmen festen kan vi se flere eventyrtrekk. For eksempel så er det en helt, og han vinner gjennom etter den tredje gangen.

b) hva gjør filmen til en typisk dogmefilm? Festen av Thomas Vinterberg var den første dogmefilmen.

De ti dogmereglene

1. Opptak må gjøre på stedet. Rekvisitter må ikke innhentes. (Hvis en spesiell rekvisitt er nødvendig for historien, må innspillingsstedet legges dit denne tingen finnes).
2. Lyden må aldri tas opp separat fra bildene - eller omvendt. (Musikk kan ikke brukes med mindre den spilles der scenen tas opp).
3. Kamera må være håndholdt. Alle bevegelser som kan foretas med hendene er tillatt. (Ingen opptak må finne sted der kamera står - opptakene må skje der filmens innhold skjer).
4. Filmen må være i farger. Spesiallyskunstig lys er ikke tillatt. (Hvis det er for lite lys for opptak, må scenen utelates, eller en enkel lampe kan knyttes til kameraet).
5. Optiske linser og filter er forbudt.
6. Filmen må ikke inneholde overfladisk action. (Mord, våpen o.l. må ikke forekomme).
7. Tidsmessig og geografisk forskyvning er forbudt. (Det vil si at filmen må foregå her og nå).
8. Sjangerfilm er ikke akseptabelt.
9. Filmformatet må være Academy 35 mm.
10. Regissøren må ikke krediteres.

Dette gjør filmen "festen" til en typisk dogmefilm.

c) Vi sier at f.eks. Ibsen bruker den "retrospektive metode", hvorfor kan vi si at regissøren av "Festen" også gjør det?

Den retrospektive metoden er en teknikk der det viktige eller avgjørende i handlingen allerede har skjedd. Altså den som utløser konflikten, og bestemmer hvordan ting skal gå har skjedd før leseren/seern kommer inn i handlingen. Spenningen i stykket vil handle om å gå tilbake og avdekke fortiden. Det er altså ikke nåtiden, men fortiden som er drivkraften i stykket, og handlingen går framover på grunn av ting som har skjedd i fortiden. Tilslutt når handlingen et klimaks der det ikke finnes noen vei tilbake.

I villanden som er et skuespill av Ibsen kan vi se dette.  Kort fortalt så handler det om en far (Hjalmar) som  får vite at (datteren) Hedvig muligens ikke er hans datter, da avskyr han henne og vil ikke ha noe mer med henne å gjøre. Hun tror at dersom hun ofrer det kjæreste hun har, vil han bli glad i henne. Hjalmar ombestemmer seg og vil ha kontakt med Hedvig, men når han kommer tilbake, har datteren rukket å ta sitt eget liv.

Filmen festen har de også brukt den retrospektive metoden. Her kan vi se at det er en konflikt mellom sønn og far.  Et av familiens medlemmer har for ikke lenge siden tatt livet av seg og broren hennes avslører under festen at pappaen deres har misbrukt både han og søsteren som barn.