Filmen festen

Filmen festen er en dansk dogmefilm, her kan du se trailer

a) på hvilken måte kan man si at "Festen" har en form som minner om eventyret?
I filmen festen kan vi se flere eventyrtrekk. For eksempel så er det en helt, og han vinner gjennom etter den tredje gangen.

b) hva gjør filmen til en typisk dogmefilm? Festen av Thomas Vinterberg var den første dogmefilmen.

De ti dogmereglene

1. Opptak må gjøre på stedet. Rekvisitter må ikke innhentes. (Hvis en spesiell rekvisitt er nødvendig for historien, må innspillingsstedet legges dit denne tingen finnes).
2. Lyden må aldri tas opp separat fra bildene - eller omvendt. (Musikk kan ikke brukes med mindre den spilles der scenen tas opp).
3. Kamera må være håndholdt. Alle bevegelser som kan foretas med hendene er tillatt. (Ingen opptak må finne sted der kamera står - opptakene må skje der filmens innhold skjer).
4. Filmen må være i farger. Spesiallyskunstig lys er ikke tillatt. (Hvis det er for lite lys for opptak, må scenen utelates, eller en enkel lampe kan knyttes til kameraet).
5. Optiske linser og filter er forbudt.
6. Filmen må ikke inneholde overfladisk action. (Mord, våpen o.l. må ikke forekomme).
7. Tidsmessig og geografisk forskyvning er forbudt. (Det vil si at filmen må foregå her og nå).
8. Sjangerfilm er ikke akseptabelt.
9. Filmformatet må være Academy 35 mm.
10. Regissøren må ikke krediteres.

Dette gjør filmen "festen" til en typisk dogmefilm.

c) Vi sier at f.eks. Ibsen bruker den "retrospektive metode", hvorfor kan vi si at regissøren av "Festen" også gjør det?

Den retrospektive metoden er en teknikk der det viktige eller avgjørende i handlingen allerede har skjedd. Altså den som utløser konflikten, og bestemmer hvordan ting skal gå har skjedd før leseren/seern kommer inn i handlingen. Spenningen i stykket vil handle om å gå tilbake og avdekke fortiden. Det er altså ikke nåtiden, men fortiden som er drivkraften i stykket, og handlingen går framover på grunn av ting som har skjedd i fortiden. Tilslutt når handlingen et klimaks der det ikke finnes noen vei tilbake.

I villanden som er et skuespill av Ibsen kan vi se dette.  Kort fortalt så handler det om en far (Hjalmar) som  får vite at (datteren) Hedvig muligens ikke er hans datter, da avskyr han henne og vil ikke ha noe mer med henne å gjøre. Hun tror at dersom hun ofrer det kjæreste hun har, vil han bli glad i henne. Hjalmar ombestemmer seg og vil ha kontakt med Hedvig, men når han kommer tilbake, har datteren rukket å ta sitt eget liv.

Filmen festen har de også brukt den retrospektive metoden. Her kan vi se at det er en konflikt mellom sønn og far.  Et av familiens medlemmer har for ikke lenge siden tatt livet av seg og broren hennes avslører under festen at pappaen deres har misbrukt både han og søsteren som barn.