En nesten pinlig affære

”en nesten pinlig affære” er en novelle skrevet av Johan Harstad. Novellen er hentet fra novellesamlingen” herfra blir vi bare eldre” som han skrev i 2001. En nesten pinlig affære er en kort, skildrende tekst om en gutt og hans tanker og opplevelser. Han tenker tilbake og les et utdrag i dagboken sin, der han beskriv hvordan de mobbet. Han skriv om hvordan de slår og ødelegger den nye gutten i klassen. Han beskriver detaljer om hvordan de banka livsskiten ut av han. Gutten gjorde aldri motstand, han tillot å bli slått, han sa aldri noe til noen. Novella avslutter med:  
 ”Først etter at filmen på tv er slutt, og jeg er på vei til sengs, våger jeg å huske det, hvordan jeg ble vant med smaken av blod, at jeg mistet en tann på grunn av dem, at de ventet på meg ved den gamle fabrikken, hvorfor jeg aldri sa noe, hvorfor jeg til slutt måtte juge, for meg selv, innerst inne.” Her får novella en ny vending. Vi får vita at han ikke var mobberen allikevel, han var offeret.

Kommentar av form og innhold i dikt

Til ungdommen

Til ungdommen er et dikt skrevet av Nordahl Grieg. Han er mest kjent som forfatter av motstandsdikt og kamplyrikk under den tyske okkupasjonen. Det kan vi se i diktet til ungdommen som er skrevet i 1946. Det er et dikt rettet til ungdommen spesielt, han vil at ungdommen skal bryte ut av mønsteret å få slutt på krigen og elendigheten. Han vil ikke at de skal kjempe med våpen, men med ”troen på livet vårt, menneskets verd.” Han skriv senere i diktet ” skaper vi menneskeverd, skaper vi fred.” Som jeg vil si er budskapet.

Aust-Vågøy

Aust- Vågøy er et dikt skrevet av Inger Hagerup i mars 1941. Dette er et kampdikt med enderim. Hun skriv om ”de” som er tyskerne, og ”oss”, noe som er vanlig for dikt fra krigen. Hun skriv om alt det fæle tyskerne gjorde mot ”oss”. I siste strofe skriv hun ”Å, døde kamerater, de kuer aldri oss” Jeg tror hun har et håp. Mangen har dødd, men hun vil ikke gi seg.

Det er ingen hverdag mer

”Det er ingen hverdag mer” er et dikt av Gunvor Hofmo skrevet i 1946. Hele diktet skaper en uhyggelig stemning. Vi kan se at det er en dame som ikke har det godt som skriv. Ved og bare se på tittelen få vi innblikk i at dette er et uhyggelig dikt. Hun skriv også ” Det er bare stumme skrik, det er bare sorte lik” Når vi vet litt om historien hennes, kan vi forstå hvorfor hun er så trist. Hun hadde nemlig ei jødisk venninne som døde under den andre verdenskrigen. Hun slet med depresjoner, angst og ensomhet etter det.  Det er nok derfor hun sier at det ikke er noen hverdag mer, hun har ingenting å leve for. Hun skriv ”Gud, hvis du ennå ser” dette viser at hun er i tvil om det er noen Gud. Etter alt som har skjedd har hun mistet troen på at det er en Gud.  Dette er et modernistisk dikt, mye på grunn av stemningen i diktet.